Nyhetsgrupper

Litt mimring

Hitra-tur 11. – 12. juni 2010  –  Et lyspunkt i en ellers trist forsommer

Ja, det triste gjelder været, selvsagt. Ett av lyspunktene var at været slett ikke ble så dårlig som det var meldt, og vi som deltok på hytteturen til Karis hytte på Hitra var gledelig overrasket.

De fleste av oss, tilsammen var vi 12 stykker, dro tidlig fra byen og tok fatt på veien gjennom Orkanger, Våvatnet, Snillfjord, Sunde og Sandstad, og kom greit fram til Karistua. Der tok Kari i mot oss, sammen med sønnen Ivar og svigerdattera Ingrid, de var noen fantastiske hjelpere.

Etter hvert var alle kommet, både seniorene og to hunder, Ella og Resa, og hadde installert oss i «hotell»-fløyen. Det vil si, vi fire single damene som skulle ligge på luftmadrasser på stua, hadde ikke mye å gjøre på dette tidspunktet. Vi startet med en kaffekopp og noe riktig godt i små glass, og satt ute i solskinnet og hygget oss til de andre etter hvert kom og holdt oss med selskap.

Så var de gode hjelperne ferdige med forberedelsene, og vi benket oss rundt et bugnende lunsjbord med utrolig mye god mat. Etterpå var det kaffe og bløtkake og desserter på terrassen, det var ingen sjanse til å gå sulten der i gården, nei.

Men mye mat krever også at man rører på seg, så etter en rolig stund så maten kunne få seget ned litt, kledde vi på oss og ruslet ned til den flotte båthavna, hvor Ivar tok med de tøffeste av oss på en tur på sjøen. Det var litt vind, og dermed også litt bølger, men ikke mer enn at de som ble med frydet seg over å få sett strandlinja på nordvestlige Hitra også fra sjøen. Vi andre ruslet litt rundt i området, vi nøt den friske sjølufta, og fant veien tilbake til hytta igjen.

Det var egentlig ikke behov for organiserte aktiviteter, men Nils Jørgen og Bjørn Richard hadde tatt med boccia. Da alle var tilbake fra sjø og spasertur spilte vi en serie hvor to og to spilte mot hverandre. Etter utslags-metoden med stor innsats og også ekstraomganger for å kåre vinnere, ble det til slutt et familieoppgjør i finalen mellom Toril og Bjørn, hvor Toril ble den store seierherren!

Det var lav pyntefaktor og ingen omkledning til middagen, som vi utsatte fra kl 1900 til 2000. Vi var fortsatt så mette etter lunsjen at middag kl 1900 var helt uaktuelt.

Kari (og Ingrid og Ivar) serverte en helt utrolig nydelig kortreist kveite til middag, med potet, eggesmør, rømme, agurk, og kanskje det var ennå mer tilbehør som jeg ikke husker …. Åt vi? Ja, ingen tvil om det. Det eneste jeg fryktet var at vi skulle bli så trøtte av fisken at kvelden ble kort, men det skjedde heldigvis ikke. Nei, slikt gjør man jo ikke i hyggelig lag!

Bjørn Richard overrakte Kari en gave fra seniorforeningen, en krans til å henge på veggen, den var laget av naturens egne varer, nemlig vakre blåskjell! Marit var mester for kransen og hadde laget den av materiale som hun hadde funnet på Fjellværøy, nærmere bestemt i Knarrlagsundet. Den var helt nydelig og passet veldig godt sammen med det Kari allerede hadde på veggen i stua, og den ble hengt opp med en gang på en spiker som sto der så beleilig.

Så var det bare resten av kvelden igjen, og den gikk utrolig fort. Vi sang mer eller mindre kjente sanger til trekkspill-akkompagnement, og vi diktet også vår egen sang etter en mal, og alle måtte synge eller lese opp sitt eget mesterverk etterpå, til stor glede for de andre. Bjørn L var sist, og tok absolutt kaka, da han rappet sin sang med stor innlevelse. Det ble mye moro og latter, gode historier og mimring, kort sagt en riktig hyggelig kveld.

Vi er seniorer, det er en kjensgjerning, så da klokka godt og vel hadde passert tolv, begynte de første å ymte frampå at de var trøtte, sjølufta tar på, vet du. Men det tok ennå mer enn to timer før vi som skulle ligge på stua hadde fått pumpet opp madrassene våre og krøpet under teppet.

Det var veldig godt å ligge på slike store luftmadrasser, men likevel ble det ikke helt rolig i særlig lange stunder den natta. Noen fikk senastrekk, noen snorket, noen hørte en klokke som tikket, og så måtte vi alle på do med jevne mellomrom, og da hendte det også at vi møtte noen av de som lå på rommene men som var på vandring, enten til kjøleskapet eller ut for å få litt frisk luft.

Morgenen kom ubønnhørlig, men alle var friske og opplagte da vi satte oss til frokostbordet i 9-tiden. Det var ikke lagt opp til noe spesielt program denne dagen, så det var opp til den enkelte om de ville se seg mer rundt på Hitra eller dra rett hjem. Etter en fortsatt hyggelig stund på terrassen, ble det oppbrudd rundt kl 1100. Noen av oss ble med Marit og Bjørn til hjemplassen til Marit i Knarrlagsundet på Fjellværøya, det er en perle av en «sørlandsidyll».

I ettertid har vi ikke hørt noe spesielt, så vi går ut fra at alle kom seg hjem i god behold. Helen, Astrid og jeg stoppet på Baardshaug Herregård og spiste litt igjen, vi var jo blitt så vant til å være mette at vi absolutt måtte ha litt påfyll.

Tusen takk for godt humør og positivitet til alle som var med på turen, en stor takk til Nils Jørgen og Bjørn for organiseringa, og aller mest takk til Kari, Ingrid og Ivar for alt de gjorde for at vi skulle få den flotte turen som dette ble!

Vi sees gjerne på nye turer i Seniorforeningens regi!

Dsc05938.jpg
Dsc05939.jpg
Dsc05940.jpg
Dsc05941.jpg
Dsc05942.jpg
Dsc05943.jpg
Dsc05854.jpg
Dsc05855.jpg
Dsc05863.jpg
Dsc05872.jpg
Dsc05857.jpg
Dsc05869.jpg