Nyhetsgrupper

Litt mimring

Syntax error in album specification. Album does not exist: 18

Julebordet 18. desember 2009

Tradisjon er tydeligvis suksess! Og det er vi veldig glade for. Det tredje julebordet i Seniorforeningens historie, 18. desember 2009, forløp akkurat så vellykket som vi håpet, det sa både de gamle traverne og de nye deltakerne. Deltakelsen økte forresten med over 40%, fra 23 i fjor til 33 i år, noe som tegner meget godt for kommende år!

Byåsen Skiklubbs hytte var et utrolig vakkert syn da vi ankom, med 20 cm nysnø på trærne rundt og en allé av lys som førte opp mot inngangsdøra. Den utlovte velkomstdrinken ventet på oss i hallen, og satte raskt alle i riktig julebordsmodus. Og her var det ikke mange som kom sent, nei! Allerede litt over halv sju var omtrent halvparten av deltakerne ankommet.

Bjørn Richard var den tradisjonelle toastmasteren (hva blir vel en «firmafest» uten at han har en fast hånd om arrangementet). Han har tydeligvis vært i København nylig, for han hadde stadig vekk kommentarer til hvordan vi skulle forholde oss til miljøet.

Vi sang en velkommen-sang før forretten, en nylaget sang for anledningen etter hovedretten, og en sang som ble laget til i fjor etter maten, alt akkompagnert (som vanlig) av Grethe på trekkspillet. Tor, som ble utnevnt til president for anledningen, holdt en akkurat passe kort tale for dagen.

Maten trenger vi ikke å dvele lenge med, vi kan bare si at det var samme meny som i fjor (tradisjon, ja) og at den var minst like god! Svein Fred takket for maten, og kunne, som oss andre, bare rose Kari H for kalkunen og Nils Jørgen for både forretten og desserten! Svein fortalte også noen gode historier som ga oss litt mosjon når vi måtte åpne latterdøra og la magen riste av de gode poengene.


Svein Fred takket for maten

Nytt av året var at det ble utropt tre tillitsvalgte, en for hvert langbord, og disse hadde ansvaret for at alt gikk for seg slik toastmasteren ga beskjed om. Og vi må bare si at de absolutt gjorde sine plikter, Kåre, Aage og Tor. De fikk folk til å rydde sammen etter hvert som vi var ferdige med en rett, og de klarte også å holde deltakerne fra å ryke i tottene på hverandre; slagsmål på julebord er jo en uting! Nå ja, det siste var vel den letteste jobben, vi er heldigvis ikke plaget med den slags på våre fester. Men høy stemning var det absolutt hele tiden. Det var etter hvert nesten vanskelig for Bjørn å få stillhet når han skulle annonsere nye praktiske og upraktiske opplysninger.

Det var en ting de tillitsvalgte ikke fikk lov til å gjøre, men som de nok gjerne skulle ha gjort, men all drikke som var over 18% var vurdert å være for sterke saker for dem. Den ble behørig skjenket av Nils Jørgen, og han ble ikke arbeidsløs, nei. Med forrett, hovedrett og dessert med hver sin type drikke til, og med kaffe og to typer drikke til, hadde han mye å konsentrere seg om. Og senere sto han også for å servere drinker. Men forhåpentligvis fikk han også tid til å spise sin del av all den gode maten.


Ikke no drikkepress, nei?

Musikkanlegget ble kjørt i gang og dansen tok til. Det ble etterlyst både pols og tango, og da det var vanskelig å finne på de cd’ene vi hadde med, tok Grethe ansvar og spilte noen melodier på det gamle trekkspillet. Det ble både tango, vals, slowfox og swing, men da var det slutt for denne gangen, man skal ikke skjemme bort publikummet heller! Og med så dårlig trening som musikanten har, så var nok dette grensen for hva hun burde bidra med.

Men det ble også budt på annen underholdning. Ettersom «tradisjon» var gjennom-gangsordet for dette julebordet, ble sangen «Pappagutten» fremført, slik som i fjor, med «Los Trés Señiores», men i år forsterket med Kåre som statist, og Grethe som Moderen. Det var ikke øvd noe til denne fremføringen, ettersom vi har erfaring med at jo mer vi øver jo større er sjansen for at vi mislykkes. Og det stemte. Fremføringen gikk i alle fall etter planen (kvaliteten på sangen kan selvsagt gjerne diskuteres).

Utpå kvelden ble det også gjennomført en konkurranse, en «Juleqluzz», som skulle avgjøre hvem som var de beste tipperne i selskapet. Det var 10 spørsmål, som var slik at det garantert ikke var noen som skulle kunne svarene på alle spørsmålene, dermed var ikke kunnskaper avgjørende, men tippeflaksen. To og to løste oppgaven sammen, og resultatene var som forventet. Et spørsmål hadde ingen tippet det rette svaret på, og et annet hadde alle tippet det samme på, nemlig hvem som kom til å bli den beste norske skiløperen i OL i Vancouver. Alle var enige om at det var Petter Northug, et alt for lett spørsmål for oss, og det ble dermed strøket. 3 par fikk 5 rette, 8 par fikk 4 rette, 3 par fikk 3 rette og 1 par fikk 1 rett. De tre første parene, Rut og Kari, Svein og Terje, og Kjell og Kristin, fikk sine premier i form av marsipangriser, marsipanpølser og twist, det siste paret (Bjørn Richard og Aage) fikk en mandarin som trøstepremie.

To av deltakerne tok ordet på slutten av kvelden, Astrid som den eldste i laget (83), og Reidar som den ferskeste (innmeldt for 1 uke siden og nettopp fylt 60 år). Begge takket for at de fikk være med på et slikt flott selskap, og kunne bare konstatere at dette var som festene i gode gamle dager i Nordata-Trønderdata-Novit-….. Det var her vi kunne møte alle de gode gamle vennene våre og også bli bedre kjent med de godt voksne som har kommet inn i firmaet de senere årene!

Ellers må vi også gi en takk til Camilla Johansen, en av de som en gang i mellom vikarierer i kantina på EDB, hun hjalp oss på kjøkkenet, så vi slapp å stå og vaske opp alt etter at festen var over.

Den vellykkede kvelden ble rundet av kl 0100 da en del av deltakerne ble fraktet hjem i maxi-taxi og andre ble kjørt hjem på andre måter. Men noen av arrangørene hadde visst ikke kommet hjem før i 04-tiden, så det krever nok sitt når man skal sørge for at alt ser ok ut etter et flott julebord.

En KJEMPETAKK til Arrangementskomiteen som besto av Bjørn Richard, Nils Jørgen og Per Eilif (som beklageligvis ikke hadde anledning til å være med i år).

Og en LIKE STOR takk til alle deltakerne som var med på å gjøre kvelden så vellykket med sin positivitet og bare godt humør.

Vi sees i hvert fall igjen på julebordet i 2010, om ikke før!

Og her er bildene Tor tok.